Min vei mot kjendisbloggeri del 1.

Nå som jeg har bestemt meg for å bli kjendisblogger, eller ihvertfall en sånn som tjener masse penger på sånt, så har jeg vært rundt og gjort litt research.
Først Googlet jeg 'Norges mest leste blogger', og øverst fant jeg en som heter Tommylife. Jeg klikket meg inn på den og lærte flere ting:

1. Overskrifter spiller en stor rolle, og det er best hvis de inneholder masse ekstra vokaler og et funky smileyface. Basically lønner det seg å lage overskrifter som er enkle for tolvåringer å forstå, på den måten kan man være sikker på at man når alt det publikumet man kan.

2. Selv om du, ihvertfall hvis man skal dømme etter det enorme bildet øverst i bloggen, er en voksen mann, så er det viktig å avslutte setninger med ordet 'liksom'. På den måten fraskriver du deg enhver form for ansvar ved å åpne for muligheten til å kunne trekke tilbake utsagn ved å si at de bare var på liksom. Liksom.

3. Engelske ord og setninger er essensielle for ethvert blogginnlegg. Det er ikke så viktig om du kan stave eller om du bruker det i riktig kontekst. Det viktigste er at du viser verden at du er vidsynt, bereist og awesome.

4. Tommy skriver også en regel som jeg tror er viktig for alle oss kjendisbloggere å huske på, og det er at du aldri må møte opp på fest i samme antrekk to ganger. Dette er et godt poeng. Jeg vet ihvertfall at jeg hadde mistet all respekt for vennene mine hvis jeg så dem med samme genser mer enn en gang. Ærlig talt, hva har vi barnearbeidere i Kina for, egentlig?

5. Her gikk jeg videre til blogg nummer to på listen, Julianyland. Her fikk jeg vite at det er ikke så viktig å skrive om noe, det holder å prate litt om sommeren sin, ha et par stavefeil og legge ut masse bilder av seg selv, så får man 141 kommentarer. Jeg leste ikke gjennom kommentarene, men kan lett forestille meg den livlige debatten som må foregå der. Mye å diskutere.

6. Den tredje bloggen jeg var innom het Annais, og her traff jeg medaljens bakside. Denne bloggeren, en liten jente på alder med min yngste søster, hadde gitt opp blogging. Hun gav ingen konkret grunn, men tonen hun la an var den til en 120 år gammel fisker med lombago og trebein. Dette viser jo at kjendisblogging slett ikke er glamorøst, men en temmelig hardbarket beskjeftigelse.

7. Den siste jeg sjekket var skrevet av en alenemor som bor hjemme hos foreldrene sine. Følg gjerne denne oppskriften, jeg tror ikke samboeren min hadde satt så stor pris på om jeg lurte ham til å smelle meg på tjukka og så flyttet rett ut og hjem til mor, alt bare for å bli kjendisblogger.

Jeg har egentlig lært mye ikveld, og i dagene som kommer skal jeg prøve å integrere flere av tipsene jeg plukket opp, i bloggen min. En annen ting jeg lærte er jo hvor viktig det er å beskrive hva man har på seg.

Så here goes (se, engelsk uttrykk nonsjalant kastet inn!)

Jeg har på meg en teskjorte som det står 'Den gode nabo' på, jeg er ikke sikker på hvilket merke det er, men den er samboer sin og han fikk den av firmaet han jobber for. Jeg har også på meg en grå, litt nuppete pysjamasbukse som jeg tror er fra Adelsten, dere vet den klesbutikken som ikke finnes lenger?

Jeg har ikke på meg sko, og jeg har ikke på meg undertøy eller smykker heller. Men hvis jeg hadde hatt det, så ville du vært den første til å få vite det.

Men nå skal jeg fortsette å gjøre det jeg gjør best en fredagskveld her i Slemdal. Sitte alene i stua og høre på Amanda Palmer mens jeg drikker meg bøtte dritings på billig rødvin.